Hemnes Snøscooterforening.

www.hemnes-scooter.no

Her er leserinnlegget undertegnede hadde i Rana Blad.

Gjennom en byråkrats øyne!

De fleste har vel fått med seg den voldsomme debatten som har vært rundt DNs forslag til nytt lovverk om motorisert ferdsel i utmark. Lovforslaget skapte en storm i Distrikts-Norge og stortingspolitikere, fylkespolitikere, kommunepolitikere, ordførere ja, til og med politiet er kritiske til lovforslaget og har karakterisert det som et makkverk, stalinistisk og fremmet gjennom en skammelig manipulering av miljøekstremister.
Kort fortalt forbys det meste av motorisert ferdsel og det som ikke forbys skal reguleres av et rigid og lite logisk regelverk som i stor grad strider mot folks rettoppfatning, sunn fornuft og det som kan beskrives som allment aksepterte nytteformål.

Hvordan kunne dette skje spør mange seg?

Problemstillingen rundt motorisert ferdsel har vært utredet, utprøvd, gransket og evaluert i de siste 7 årene og er dokumentert gjennom flere rapporter, utredninger og fora.
Hvorfor kommer det da et lovforslag stikk i strid med de flestes oppfattning av problemstillingen?

Jo, saken ses på gjennom en byråkrats øyne.

Og for byråkraten er det loven, paragrafen og ikke minst sin egen fortolkning av den som gjelder. Sett i forhold til lokaldemokratiet er det skremmende hvor stor makt enkelte byråkrater har fått i forhold til de folkevalgte. De folkevalgte må gjerne i alle framtidens partiprogram ha en fotnote «forutsatt at Fylkesmannen synes det er greit».

For byråkraten så løses alle problemstillinger med en lov eller en paragraf, med straffereaksjoner som ris bak speilet. Byråkraten er ikke opptatt av hva de folkevalgte eller lokaldemokratiet ønsker, hva som oppfattes som fornuftig eller praktisk. Et hvert problem eller konflikt løses med lov og paragrafer.

”Hvis bare en løgn blir gjentatt mange nok ganger, vil den til slutt bli oppfattet som en sannhet”.
Uten noen sammenligning for øvrig, virker det som dette er en læresetning som byråkratene har brukt i dette lovforslaget. Krisemaksimering og synsing er tonen i lovforslaget og et misbruk av begrepet miljøtrussel slik at begrepet snart har tapt sin verdi.

Ja er det så viktig da, at noen bygdetullinger skal få kjøre snøscooter?

For det er vel det byråkraten ser, når han ser saken gjennom sine øyne.
Byråkraten ser ikke distriktene eller befolkningen som bor der som en ressurs, mer som et problem og et hinder for varig vern og å få legge hele Distrikts-Norge ut som nasjonalpark. De ser ikke innbyggere, som i mangel på palasshytter, alpinanlegg, ferdigpreparerte løyper, vinterbrøyta hytteveier og innkjørsler med varmekabler, kan ha andre behov for rekreasjon, friluftsliv og vinteropplevelser enn den urbane kaffe-latte drikkeren. Eller for den saks skyld anorakk-adelen.
Er det ikke dette som tar vekk engasjementet til å delta lokaldemokratiet? I stadig flere saker, ikke bare i spørsmålet om motorferdsel, men når det gjelder rovdyrforvaltning, verneområder, samferdsel og arealplanlegging overstyres stadig lokaldemokratiet. Lokalvalgte kommunepolitikere er snart bare marionetter.
Deltakelse i demokratiet er vesentlig for at det skal holdes levende og at det videreutvikles. Derfor skapes lav valgdeltakelse og lav oppslutning om politiske organisasjoner, en bekymring som betegnes som et demokratisk problem.

Ender det slik som mange frykter, at vi kan få en udemokratisk situasjon hvor bare de rike og mektige, og ikke minst, byråkrater som via profesjonelle lobbyister, vil bli hørt.

Nettopp derfor har denne saken skapt slik debatt, det var på en måte dråpen som fikk begeret til å renne over for ikke bare snøscootereierne, men stortingspolitikere, fylkespolitikere, kommunepolitikere som nå sier stopp. Fra regjeringen legges det opp til en styrkning av lokaldemokratiet, da får byråkraten finne seg i at målsettingen om lokal forvaltning innføres. Og det er heldigvis politikere, våre folkevalgte som skal beslutte i denne saken til slutt, ikke byråkraten.

Jan Holmstrand
www.hemnes-scooter.no

Design og foto: Jan Holmstrand