Høringsinnspill til kommunal arealplan – Hemnes kommune

Bakgrunn for innspillet.

Hemnes Snøscooterforening inviterte arealplanlegger Trond Møllersen til styremøte i scooterforeningen den 13. mars 2005 for en orientering hvordan scooterforeningen skulle fremme sine forslag til løypetraseer i den nye arealplanen som er under utarbeidelse.
Trond Møllersen fortalte at den motorferdselsloven som Hemnes kommune har i dag ikke fungerer bra nok, og så positivt på at Hemnes snøscooterforeningen kom med et forslag til eventuelle fremtidige løyper i kommunen.
Scooterforeningen har med utgangspunkt i det ”etablerte” løypenettet laget et planforslag til et løypenett, og Trond Møllersen hadde med seg kart hvor det ble inntegnet løyper etter ønske fra scooterforeningen.

De foreslåtte løypene ønsket scooterforeningen skulle danne grunnlag for et fast løypenett i kommunen, et løypenett som skal etableres gjennom god planlegging, høringsrunder der alle berørte parter skulle få gi innspill, folkemøter og til slutt nedfelles i den kommunale arealplan.

Hemnes Snøscooterforening har fulgt arbeidet som Hattfjelldal og de 7 andre prøvekommuner har gjort i forbindelse med motorferdselforsøket, et prøveprosjekt som har vært gjennomført siden i 2000.
Motorferdselforsøket innebærer at forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag i stor grad knyttes til kommuneplan etter plan- og bygningsloven (PBL).
Det foreligger i dag god dokumentasjon fra forsøket og for å oppsummere veldig kort:

1. Omfanget av lovlig kjøring har økt – ulovlig kjøring er redusert
2. Kommunene har i stor grad videreført tidligere praksis inn i nytt kommunalt regelverk
3. Forsøket har gitt en kanaliseringseffekt på snøskuterkjøringen bort fra sårbare områder, men ikke til et minimum
4. Forsøket har ført til en mer helhetlig vurdering av berørte interesser
5. Forsøket fører til mer effektiv og forutsigbar saksbehandling
6. Et tilfredsstillende plangrunnlag må være tilstede

Etter første gangs behandling i kommunestyre ser vi i Hemnes Snøscooterforening at våre forslag til løypetraseer ikke er tatt inn i planen, begrunnelsen er at de kommer i konflikt med nasjonal forskrift.
Vi blir derfor bedt om å definere områdene som kan være aktuelle for løypetrase som B-soner.

Hensikt med innspillet.

De fleste vil vel tro at Hemnes Snøscooterforening ønsker fri ferdsel over hele kommunen og uten noen form for restriksjoner, men der erkjenner også vi at det ville skape en uholdbar situasjon.
Det ville på sikt forringe våre naturområder, men også skape så mye konflikter at det på sikt ville føre til et strengere motorferdselforbud.
Hvis en ser på de føringer som er lagt i motorferdselforsøket er det noen delmål som er oppnådd gjennom prøveprosjektet, og som også vi ønsker å oppnå i Hemnes kommune med et godt planlagt løypenett.

1. Mye av den ulovlige kjøringen er blitt borte
2. Kjøringen er blitt kanalisert bort fra sårbare områder
3. Behandling og praktisering av motorferdselsaker har blitt mer demokratisk

Hvis vi ser tilbake var Hemnes Snøscooterforening, som er en av de eldste scooterforeningene i landet, tidlig med i planprosessen for etablering av et løypenett i kommunen.
Allerede i 1973 la foreningen fram forslag til løypenett som ble tatt inn i den gangs reguleringsbestemmelser.
Det ble da etablert et løypenett som besto av 11 løyper som ble lagt til gamle ferdselsårer i kommunen.
I 1983 strammer Miljøverdepartementet inn regelverket og det etablerte løypenettet fjernes. Det etableres en dispensasjonspraksis som har skapt reaksjon hos fylkesmannen siden da og arbeidet med et løypenett har stort sett stått i stampe.

Hattfjelldal kommune, som har stor likehet med vår kommune, både i forhold til utmarksområder, grender med lett tilgjengelighet til fjellområder, betydelige hytteområder og fiske og friluftsområder, har nesten udelte positive erfaringer med det løypenettet som har vært etablert i prøveperioden og som de gjennom 4 år har høstet erfaringer med.

Hemnes Snøscooterforening ser det derfor som svært realistisk at også vi i vår kommune skal kunne oppnå de samme positive resultater som Hattfjelldal kommune har gjort.
Det er derfor vi vil arbeide aktivt for å få etablert et løypenett i Hemnes kommune som skal gi bedre forhold for alle berørte parter.

Et svært viktig punkt i debatten vil være begrepene ”rekreasjon”, ”friluftsliv” og ”naturopplevelser”. Vi som scootereiere må nok innse at vi er en liten gruppe, det er i dag registrert ca. 54 000 scootere mot over 500 000 fritidsbåter. Og det finnes et ”løypenett” i kun 24 av landets 434 kommuner.
Det er derfor vanskelig å argumentere for at scooterkjøring etter løype i fjellet, på tur til et fiskevann kan oppleves som rekreasjon, friluftsliv og naturopplevelse.
De færreste vil stille spørsmålstegn om en båttur til en fin vik på Tomma med fiske og bål ikke ville være rekreasjon eller en naturopplevelse.

Målsetting for innspillet

Det skal gjennom en god planprosess etableres at fungerende løypenett i Hemnes kommune som består av hovedløyper, tilførselsløyper og fiskeløyper.
Løypenettet skal legges i definerte soner hvor det er tatt hensyn til villmarkspregede soner, områder for rødlistearter, naturvernområder og områder for friluftsliv uten motorstøy.

På bakgrunn av at vi i Hemnes kommune har over 30 års erfaring og historikk å se tilbake på når det gjelder snøscooterkjøring, og at vi har et til dels etablert løypenett som består av 2 fiskeløyper, isfisketrase på Røssvatnet og en del etablerte dispensasjonstraseer, tror vi ikke det skal skape de store utfordringene eller konflikter å utvide og å etablere et fungerende løypenett.
Det er også viktig å presisere at vi kun tar for oss snøscooterkjøring på frosset eller snødekt mark, barmarkskjøring er ikke en del av det løypenett vi etablerer.

I føringene for MOSA, (motorferdsel og samfunn) legges det opp til:

”Å etablere et best mulig faglig grunnlag med råd og anbefalinger om hvordan motorferdsel i utmark (inklusiv vassdrag og luftrom) kan behandles i fremtiden, eventuelt hvordan eksisterende lov- og regelverk bør endres.”

Som vi ser legger føringene i MOSA opp til at i begrepet motorferdsel innbefatter all motorisert ferdsel, det vil derfor være naturlig i planarbeidet å definere de soner som det i dag er etablert motorisert ferdsel i som B-soner.
Som eksempel nevnes de store regulerte vatn vi har i kommunen hvor det kan benyttes fritidsbåt uten restriksjoner eller begrensninger.

I vårt innspill har vi derfor vurdert områder som i dag har etablert motorferdsel, enten som trafikk på hovedvei, anleggsvei, utstrakt bruk av fritidsbåt, etablert løypenett eller dispensasjonstraseer som B-soner.

De ulike sonene.

Sone 1:

Sonen består av område rundt eksisterende isfiskeløype fra Bjerkadalen og til Paradisbukta på Gresvatnet, sonen innbefatter området langs anleggsveien inn mot Akersvatnet.

Sone 2:

Sonen består av Røssvatnvassdraget inkludert Tustervatnet.

Sone 3:

Bleikvatnet og Grønvatnet i sammenheng med sone 6, sone 8 og sone 7.

Sone 4:

Sonen består av området rundt eksisterende fiskeløype fra Leirskardalen til Kjennsvatnet

Sone 5:

Sonen etableres rundt dispensasjonstrase fra Røssvatnet til Svensktjønnen, traseen er benyttet som naturlig ferdselsåre gjennom historien.

Sone 6:

Sonen etableres rundt dispensasjonstrase fra Skarelva og over til Bleikvatnet.

Sone 7:

Sonen etableres rundt dispensasjonstrase fra Bleikvatnet og Grønvatnet, tilknytning fra Brygfjelldalen og over mot Durmålsvatnet og videre til Tveråga.

Sone 8:

Sonen etableres langs fylkesvei fra Røssvassbukt langs Kongsdalen med tilknytning til sone 2 og sone 3 og sone 9.

Sone 9:

Sone som i hovedsak følger Vargtrekktrase fra Hallvardalen til Korgfjelltrase.

Sone 10:

Allerede definert område i arealplan, etableres rundt tilknytningsløyper fra Baklandet og ny løypetrase opp Korgfjellet langs gamle E6.

Sone 11:

Allerede definert sone i arealplan, nordsida av Leirskardalen, Stortjønna og Gullrikstjønna fra Fv – 322.

Korgen 22. februar 2006
Hemnes Snøscooterforening                                                              

Jan Holmstrand
sekretær